top of page

Filosofisk praksis- for å finne din egen stemme

Filosofisk praksis en er samtale- eller veiledningstjeneste der filosofi brukes som verktøy for å skape refleksjon og bevissthet. Det kan brukes i individuelle samtaler eller gruppesamtaler.

 

 

 

 

Filosofien er en flere tusen år gammel fag-disiplin, som har hatt mennesket levde liv i sentrum helst siden sin begynnelse. Sokrates fra Athen (470-399 f.kr) er den første som brukte filosofien systematisk i samtale med mennesker. Han deltok i samtaler med både fattig og rik gjennom å stille spørsmål som stimulerte samtalepartnerne til å tenke selv. Som oftest startet samtalen på bakgrunn av en konkret utfordring noen sto ovenfor, eller et spørsmål de hadde. For eksempel "hva er mot"? eller "hva vil det si å leve et godt liv"? Sokrates tanke var at filosofien er livsnær og bør bedrives i samspill med mannen i gata og ikke inne på et universitet. Dessuten har filosofien kimen i seg til å vise folk veien. Budskapet er enkelt, men likevel vanskelig: Gjennom å søke viten, ved å stille spørsmål, kan du oppnå økt innsikt og forståelse. Det er ikke uten grunn at Sokrates ordspråk: "Kjenn deg selv!" fortsatt er viktig.

 

Sokrates stimulerte mennesker til å bruke sine egne erfaringer og kunnskap i møtet med livets vanskeligheter, han skulle være en medhjelper og ikke en autoritet. Dette sokratiske idealet er viktig for filosofiske praktikere også i dag, hos en filosofisk praktiker blir du ikke møtt med ferdige analyser eller påtvunget bestemte perspektiver og teorier. I stedet inviteres du til en refleksjon der undring, nyorientering og egne valg er viktige faktorer.

 

 

 

 

 

Filosofisk praksis oppsto i sin moderne form i Tyskland på 1980-tallet, Gerd Achenbach åpnet den første filosofiske praksis i sitt hjem i Bergisch Gladbach, nær Køln i 1981. Her inviterte han mennesker til å komme til samtale om personlige og allmennmenneskelige spørsmål og utfordringer. Achenbach inviterte folk hjem til seg for å ha samtale og derfor omtalte han sine kunder som gjester. Denne terminologien er det fortsatt mange filosofiske praktikere som bruker i dag og den er klart i tråd med det sokratiske idealet. Ordet gjest signaliserer frivillighet og gjensidighet, til forskjell fra for eksempel ordet klient, som har undertoner av avhengighet og asymmetri. For filosofisk praktikere flest er det viktig å understreke likeverd mellom seg selv og sine kunder. For å kunne skape åpenheten som kjennetegner den filosofiske samtalen er det viktig at filosofen ikke gir seg ut for å være en ekspert kunden kan søke råd eller hjelp fra. Vi skal gjennom samtale sammen komme frem til en større forståelse for et tema eller problemstilling.

I Norge var Anders Lindseth i Tromsø den første som begynte med filosofisk praksis. Han startet sin virksomhet i 1990 etter å ha gått i lære hos Gerd Achenbach i Tyskland. I 1998 ble Norsk Selskap for Filosofisk Praksis opprettet, utdanningen som filosofisk praktiker kom i gang i 1999.

Kjenn deg selv! 

 

 

 

Filosofisk praksis i sin moderne form

Platon og Aristoteles, skolen i Athen
bottom of page